Korallfakta Tekst;  Frank Emil Moen

Korallene i Skarnsundet

Når man hører ordet korall vil nok de fleste tenke på eksotiske korallrev dannet av kolonidannende steinkoraller i tropiske farvann. Begrepet favner videre enn som så. Korallene er dyr som bruker neslegift til å lamme bytte med, og tilhører rekken nesledyr - Cnidaria. Videre hører de til klassen koralldyr - Anthozoa, som omfatter underklassene åttetallskoraller - Octocorallia, sekstallskoraller - Hexacorallia, og sylindersjøroser og svartkoraller - Ceriantipatharia. Begrepet korall er noe upresist, da det brukes om ulike- , men ikke alle grupper under klassen koralldyr. Sjøanemoner (sjøroser) tilhører i likhet med korallrev-artene, sekstallskorallene, men kalles vanligvis ikke korall.

 

Bildene på denne siden er tatt av Frank Emil Moen og Erling Svensen 

 
Undertegnede fotograferer risengrynkorall  
Primnoa resedaeformis

Flasker i bruk her;  2 x 10 lit., 4 lit. reserve 
og 10 lit. dekogass (80% O2)

Ser man bort fra sjøroser, sjøfjær og lærkorallene, er de resterende koralldyrene i kaldere farvann i hovedsak representert av arter som vanligvis lever betydelig dypere enn det dyp sportsdykkere vanligvis opererer på. For flere av disse artene er Trondheimsfjorden, og spesielt Skarnsundet det stedet på kloden hvor disse artene lever grunnest. Således er stedet unikt i verdenssammenheng. Trolig er årsaken de spesielle hydrografiske forholdene man finner i denne fjorden. Relativ liten variasjon i temperatur og saltholdighet på disse dyp, og stor vanngjennomstrømning med mye organisk materiale, gjør livet stabilt for disse dypvannskorallene. Veksten av slike kolonier er meget langsom – den nære slektningen til vår sjøbusk, -  Paramuricea clavata som finnes i Middelhavet, vokser maksimalt 1 cm per år. Hyppig dykking på slike kolonier kan derfor ha meget negative konsekvenser. De kjente blomkålkorallene (Capnella - lærkorall) ved Strømsholmen på Mørekysten har gradvis blitt mindre, og er etter flere år med hyppig dykking, helt forsvunnet. Slike unike forekomster av sentvoksende koraller som vi her presenterer, bør derfor behandles varsomt av nysgjerrige dykkere. Ikke bryt av grener for å ta med suvenir. Dette er høyst ufint, og dessuten ulovlig, da Skarnsundet er naturreservat. Hornkorallene er vakre å se på nede i dypet, men blir snart svarte og stygge så fort de tørker på overflaten.
Åttetallskorallene, også kalt åttearmede polyppdyr, har fått navn etter hvor mange armer/tentakler hver av polyppene har. De omfatter blant annet de tre ordenene; hornkoraller (=gorgonier) - Gorgonacea; lærkoraller (=bløtkoraller) - Alcyonacea; og sjøfjær - Pennetulacea. I Skarnsundet finner man representanter fra alle disse åttetallskorallene, men spesielt er lokaliteten kjent for de “grunne” forekomstene av hornkorallene sjøbusk - Paramuricea placomus, og risengrynkorall - Primnoa resedaeformis. En tredje hornkorall er sjøtreet Paragorgia arborea. Sistnevnte er en stor og meget vakker hornkorall som ikke sjeldent setter seg fast i fiskeredskaper. Arten opptrer vanligvis på dyp mellom 150 og 1300 meter, og er oss bekjent ikke fotografert av dykkere tidligere. 
 
Hornkorallene i Skarnsundet 

Sjøbusk -  Paramuricea placomus


Denne orange-gule vifteformede korallen danner inntil ca. 1m høye kolonier. Kolonien har en kort stamme med talrike uregelmessig ordnede grener. Grenene ligger vanligvis i et plan, noe som gir kolonien vifteform. Polyppene sitter meget tett. Arten er relativ vanlig langs kysten på 150 - 1600 m dyp. Den har en vid geografisk utbredelse og finnes i store deler av Nordatlanteren. Langs norskekysten er sjøbusk registrert på østsiden av ytre Oslofjord, videre fra Rogaland nordover til Troms. I Trondheimsfjorden er den relativ vanlig i strømeksponerte områder fra ca. 30 m dyp, og er den av hornkorallene som man vanligvis treffer på om man dykker på mellom 30 og 40 meters dyp i Skarnsundet. Viftene står vendt mot strømretningen slik at næringsopptaket blir mest mulig effektivt. Ellers er den vanlig voksende sammen med de nedenfor omtalte Lophelia-rev. Andre organismer, og da særlig krepsdyr i form av amfipoder og isopder, har ofte tilhold i viftene. Enkelte eksemplarer har mye slik epifauna ; et eksemplar (35 cm høyt) inneholdt ikke mindre enn 6499 slike krepsdyr, fordelt på 8 arter. Andre eksemplarer kan være bortimot fri for slik epifauna.

 

Risengrynkorall - Primnoa resedaeformis

Denne hornkorallen observeres sjeldent av dykkere. Den finnes i mindre antall i det “grunne” dybdeområdet hvor Paramuricea placomus finnes. Grunneste rapporterte forekomst er fra 32 m i Skarnsundet. Dybdeutbredelse i andre deler av utbredelsesområde er fra ca. 100-1000 m. Under vår “ekspedisjon” ble arten bare funnet i nærheten av Lophelia-rev, på 52 meters dyp.  Koloniene er rapportert til å bli opptil 1 m høye. De eksemplarer vi observerte var omkring denne høyden. Koloniene er ikke ulik P. placomus, men kan skilles fra denne på risengrynskorallens mer buskaktige og mindre vifteformede preg. Fargen er mer orange enn sin slektning. Navnet har den fått fordi koloniene, når de tas opp fra vannet, minner om grener tett besatt med risengryn. I sitt rette element vil “risgrynene” strekke ut sine åtte tentakler og danne vakre små blomsterformede polypper. Forekomst av epifauna på de eksemplarer som har vært undersøkt er liten. Undertegnede observerte flere isopoder av arten Astacilla longicornis, samt trollkrabbe Lithodes maja på en av koloniene. Arten finnes langs hele norskekysten. Arten har en vid geografisk utbredelse og finnes i store deler av Nordatlanteren og i det nordlige Stillehavet.
 
Sjøtreet  - Paragorgia arborea


Mang en fisker har dratt opp denne store treaktige hornkorallen fra større dyp. Fiskerne har gitt den navnet sjøtre nettopp fordi arten minner mye om deler av et tre når det kommer opp på dekk. For de få av oss som har vært så heldige å observere en slik koloni også under vann, blir inntrykket av noe storslått, kraftig forsterket. Sjøtreet finnes i likhet med de andre korallene vi presenterer her, normalt på store dyp, gjerne et godt stykke fra fastland. Hvis man ser bort fra noen grunne lokaliteter i enkelte norske fjorder, finner man sjøtreet i hovedsak på dyp mellom 200-1300 m. Ofte finner man arten voksende på eller i nærheten av Lophelia-rev. Under nyere undersøkelser med ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) med påmontert videokamera har man observert sjøtrær på opptil 6 m. Vanlig størrelse er på 1-2 meter. Sjøtreet danner også vifteformede kolonier som er betydelig kraftigere enn de to foregående arter. Det er forgrenet hovedsakelig i ett plan. To fargevarianter forekommer - hvit og rød, hvorav ulike røde/rosa varianter er vanligst. Når polyppene trekker seg helt inn i “barken”, blir overflaten glatt og man ser bare stjerneformede spor etter polyppene. En rekke ulike dyr utnytter sjøtreenes gunstige plassering, og lever på det. Særlig er slangestjernen med det velklingende latinske navnet Gorgonocephalus Caputmedusae, etter den greske mytolgiens Medusa - en av gorgonene, et kvinnelig uhyre med slangehår (caput=hode), vanlig. Også ulike fastsittende børstemarker og ulike små krepsdyr er hyppige beboere av sjøtreet.
 
Sekstallskorallene, kan ha polypper med seks armer, eller et større antall som er delelig med seks. Til disse hører de ekte korallene; Orden steinkoraller - Scleractinia, og sjøanemonene - Actiniaria.

Glasskorall   -  Lophelia pertusa

Det store målet med denne ekspedisjonen var fotografering av de ekte korallene som danner “korallrev” i vår fauna. Slike lokaliteter er kjent av fiskere som gode, men hva redskap angår, vanskelige fiskeplasser. Etter innføring av ROV til bruk for inspeksjon av rørledninger, og kartlegging av undervannsfauna i områder hvor det skal legges ut nye rørledninger, er mange slike Lophelia-rev funnet. Disse ligger et stykke fra kysten på dyp mellom 200 - 400 m dyp. Det største kjente revet er hele 5 km langt og 200 m bredt. Videoopptak viser vakre biotoper, med et vell av forskjellige arter. Grundige undersøkelser med trekantskraper ved Færøyene har kartlagt 298 ulike dyrearter på slike rev. Korallen har en vid geografisk utbredelse. Den finnes i store deler av den nordlige Atlanteren og i Middelhavet, men også i Stillehavet, og det Indiske hav. Hos oss er det funnet rev på østsiden av Oslofjorden, videre fra Rogaland og nordover til Troms. Det finnes også slike rev langs den svenske vestkyst. De største forekomstene er kjent fra våre farvann, og den grunneste lokaliteten er kjent fra indre Trondheimsfjord. Normal dybde-utbredelse er fra 150-2000 m.
 De eldste kjente revene er hele 8000 år gamle. På grunn av landhevingen etter siste istid kan man i dag finne fossile rester av slike korallrev på land. En slik lokalitet er kjent ved Steinkjær, ikke langt fra der hvor dykkingen vår forgikk. Flere av leserne kjenner sikkert til at det i Drammensfjorden er flere tusen år gamle fossile Lophelia-rev på grunt vann. Korallene består av kolonier av enkeltpolypper som skiller ut og danner et skjelett av kalsiumkarbonat, derav navnet steinkorall. Lengdeveksten av korallgrenene ligger på mellom 4 - 20 mm i året. Det høres langsomt ut, men er faktisk raskere enn sine gruntlevende slektninger i tropiske områder. Grunn; I motsetning til de tropiske havområdene er våre farvann meget næringsrike, og våre koraller har i motsetning til de tropiske slektningene ikke behov for mikroskopiske alger for å øke næringstilgangen. I de grunnere lokalitetene kommer ikke revene opp i slike størrelser som de man finner utenfor kysten vår. De revene som vi observerte var ca. 3 meter lange, et par meter brede og ca. 1 meter høye. De var likevel et fascinerende syn, og mange ulike virvelløse dyr ble observert og fotografert. Disse er i likhet med selve korallene, i hovedsak filterspisere (svamp, mosdyr, hydroider, armføttinger, muslinger, og mangebørstemarker m.fl.), men også en del krepsdyr (trollhummer, amfipoder, reker). Havmus og lusuer var de eneste fiskene vi observerte i nærheten av revet (revene kalles også uerstø av fiskere) 
Arten er oss bekjent, ikke tidligere fotografert in situ (på orginalstedet) av dykkere før.

Skulle du ha opplysninger om observasjoner knyttet til disse artene som her er nevnt, er jeg meget takknemlig om du tar kontakt med undertegnede via internett.
 


Les også Rudolf Svensens artikkel om dykkingen i Skarnsundet

Frank Emil Moen er ansvarlig for innholdet i disse sidene. Utlagte undervannsfotografier er tatt av Frank Emil Moen og erling.svensen@R_E_M_O_V_Emarinbi.com. Skrevet og fotografisk materiale som presenteres på disse sidene kan bare brukes privat - jfr. lov om opphavsrett 1996 Send meg en e-post hvis du har meninger om disse sidene, nyttig informasjon, eller annet.... moen@R_E_M_O_V_Emarinbi.com ....på forhånd takk